• Forside
  • Add meg
  • Hjortefot
  • MEDIA
  • SPONSORER
  • 2

    JEG PRØVER Å VÆRE MORSOM!

    Frykt var det som rammet tankene og samvittigheten hans i ettertid , det var dype spor i sinnet hans i tiden etter den fatale kvelden. 

    -Tenk om det som absolutt ikke skulle skje, kunne skje enda en gang?

     

    Det regnet myrkjerringer fra himmelen og det blåste kraftig. Gubben åpnet den knirkende døren, gikk inn og krøkte seg sammen på den vesle firbeinte sjelvsnekrede krakken i den enda mer selvspikra jaktkoia.
    Noen salte regntårer dryppet ned på de grønne og ikke altfor moderne jaktstøvlene idet han tok av seg på beina, han vrengte filtsålene da han satt der, han var mildt sagt veldig oppgitt over seg selv.

    Hvordan kunne han, hvordan? Etter at sokkene var vrengt for noen desiliter vann, og buksa var hengt til tørk, la han seg ned på brisken og studerte alle de forskjellige kvistene i taket på jaktbrakken. Tankene rømte i alle retninger, også til de støvete og mest uvaskede krinker og kroker i brakka. Hva skulle han si til resten av jaktlaget? Og viktigst av alt, hva ville folk si?

     

     

    Det var her i hans eget lille krypinn i skogen han ville sitte og glemme. Helst ville han aldri gå ut igjen, og han innså at han ikke gjorde klokt i å prate med den veldig arge oppblåste hissige naboen den nærmeste tiden.
    Hvordan kunne han ta så feil? Var det overlangsynet hans som var blitt enda litt dårligere, eller hadde han kanskje blitt spilt et lite puss av naturen sin egen skumrende mystikk? Han som følte seg så sikker på avgjørelsen om å dra i avtrekkeren på jaktriflen.

     


     

     // Men, han var nå faktisk ikke like bombesikker på at den melkekuen var en hjort lenger!! //



     



    Felicia

    03.05.2012 klokka 23:05
    // Hehe, ja.

    Kristian Myrmæl

    03.05.2012 klokka 23:46
    Felicia: ;)

    Skriv en ny kommentar

    hits